DeutschProsjektet har to hoveddeler:
(1) å gi en oversikt over kongelige residenser innen de nevnte land før ca. 1100, samt foreta en detaljanalyse av et utvalg av disse med deres tilliggende godseiendom, og
(2) foreta en litteraturbasert sammenstilling over andre sentra med ulike former for delegert kongelig makt. Dette omfatter ulike former for stormannssentre, men også geistlige institusjoner knyttet til kongemakten – det som med et felles begrep kan sies å vœre forbundet med såkalt provincial government. Slik vil jeg få et godt grunnlag for en komparativ diskusjon av nordeuropeiske kongedømmers fysiske strukturering i tid og rom i perioden ca. 500–1100.
Kart over Nord-Europa. Trykk på bildet
for større versjon.
Ved å se disse to nivåene samlet og komparativt, vil jeg kunne belyse den fysiske og romlige strukturen for slike kongedømmer nœrmere, og ikke minst hvordan forholdet mellom ulike aktører som konge, stormenn og kirke endret seg over tid.
Hovedproblemstillingen er knyttet til overgangen fra ambulerende maktutøvelse basert på rurale kongsgårder, til mer permanente institusjonaliserte statsdannelser basert på befestninger, borger og byer, og hvordan en slik overgang ble gjennomført i ulike deler av Nord-Europa. Jeg ønsker på et slikt grunnlag å belyse de nevnte kongedømmenes strukturelle utvikling over tid ved å analysere kongsgårdene i en topografisk og maktmessig sammenheng. Det innebœrer en studie av landskap og eiendomsforhold – såkalt Grundherrschaft omkring hovedgårdene som hadde tilknyttet ulike former for jordbrukere og bosetninger. Både i Tyskland og England er kildene til kongsgårder og gods eldre enn i Norge. Prosjektet vil derfor også kunne belyse denne tidlige fasen bedre, som igjen vil utgjøre et viktig komparativt grunnlag for skandinaviske forhold.
Last ned prosjektbeskrivelsen i PDF-format 
Mynportretter av konger ca. 990-1040 avtegnet av H. Trœtteberg: Olav Skøtkonung